Oppgaver til kapittel 19

1. Hva er modernisme?
Refererer ti t bredt spekter av uttrykksformer som ble påvirket av det moderne industrialiserte samfunnet i andre halvdel av 1800-tallet. Modernistene forkastet det tradisjonelle. Kunsten og kunstneren fikk selvstendig rolle. Oppstod flere –ismer. Nye kunstnerformer kom, nye måte å lage kunstverk, skrive bøker, lage musikk osv, eksperimentiell.

2. Hva er popart? Finn to bilder i popart-stil på nettet, og lim inn i dokumentet.
Popart er en ny form for kunst som var inspirert av tegneserier og reklame. Oppstod i England rundt 1950 og USA rundt 1960. Pop Art på dagligdagse objekter gjengis gjennom en adopsjon av kommersiell kunst teknikker.



3. Finn et eksempel på et postmoderne uttrykk på nettet, og lim inn i dokumentet.

4. Hva vil du si er plottet i filmen ”Ondskapen”, som vi har analysert tidligere?
Erik Ponti ble sendt til en kostskole og måtte overvinne det urettferdige maktsystemet der.

5. Hva er medierte uttrykk?
Det kan være alt fra en artikkel, til et 3D spill. Det er lagt i forskjellige medier som aviser, pc osv.

6. Hvorfor tror du moten hele tiden skifter?
Med konsumentsamfunnet vi har, har vi kapasitet til å fornye og forandre på ting, oppfinne nye ting raskt. Derfor streber for eksempel moteskapere, oppfinnere, teknologien for å fornye seg selv for å få solgt kunnskapen sin
7. Hva er kubisme?
Som Picasso, motivene i kunsten ble brutt opp i geometriske enkeltformer.
8. Hva er futurisme?
Hyllet moderne verden, elsket fart, støy, maskiner, forurensning og byer. Nye ting. De dyrket også krig og militarisme, og første verdenskrig satte et punktum for bevegelsen.

reklame analyse, Apple 1984/2010

3. Skriv kort ned bakgrunnen for produksjonen av reklamefilmen fra 1984
Mennene som er trollbindet, symboliserer at alle som har pc går lik vei. Apple symboliserer en personlig computer, med individualitet, som passer for deg, og ikke for alle. Kalde krigen, og hva den kommunistiske ideologien gjør med menneskene.
reklamefilmen er sett på som en av de beste amerikanske reklamefilmene i verden.

4. Sammenlign reklamefilmene ut fra følgende punkter:

a. Hvilke denotative likheter ser du?
Det er få likheter. Men på slutten av begge filmene kommer det en release tid på de forskjellige dataene/ipad. De bruker fengende musikk, selv om de er forskjellige typer. Begge reklamene har som hensikt å selge et produkt. Begge bruker farger som et virkemiddel i reklamen.

b. Hvilke konnotative likheter mener du filmene har?

Begge prøver å friste forbrukeren til å tro at deres produkt har noe de andre produktene på markedet ikke har. Men det er veldig få konnotative ulikheter. En grunn til dette er nok den politiske situasjonen. Fargene brukes i den første reklamefilmen som at om en bruker microsoft ikke har individualitet og kunn følger strømmen. Mens damen er som apple, veldig selvstendig sammenliknet med de grå mennene. I Den nye filmen brukes farger som noe kult og sprekt, for å få det til å selge.


c. Hvilke denotative ulikheter ser du?

Nye reklamefilmen kan vi se produktet. Og produktet vises for å få kunden interessert. I den gamle blir forbrukeren grepet av virkningene av å bruke produktet, individualitet. Veldig forskjellig type musikk. Den gamle musikken er mer dyster enn i den nye. Vi ser teknologien har forandret seg. Den gamle har mørkere farger enn den nye, men damen som symboliserer apple har lyse farger.


d. Hvilke konnotative ulikheter mener du filmene har?

I 1984 kan en se trekk fra tiden. Typisk amerikanerne å gjør slike ting til propaganda. Den kalde krigen er i fokus, med den kommunistiske ideologien som suger til seg folk. Og damen som har farger representerer det frie individuelle Amerika. I den gamle filmen bruker det en svært pen dame også, som er på ”deres side”.

e. Hva mener du er den største forskjellen på hvordan Apple fremstiller sine produkter på i de to reklamefilmene?
Det er at de i den gamle reklamefilmen henvender til følelsen du får av å bruke produktet, som er individualitet. Mens i den nye ser en hvordan produktet brukes, alt en kan gjøre med en ipad, som for forbrukene til å kunne gjøre dette. Det virker som om ingenting er umulig for ipad.

Kapittel 14 – Repetisjon

1. Hvordan var filmens utvikling?
La grunnlaget på slutten av 1800-tallet. Fotoutstyret var teknisk forbedret så det var mulig å ta mange bilder etter hverandre på kort. Celluloid ble oppfunnet og var sterkt nok til å føres gjennom en projektor. Ingeniører hadde nok kunnskaper til å lage fremvisningsmaskin. T.A Edison var først ute med kinetoskop i 1892 som var et lite apparat der filmen ble trukket over en glassplate med lys og kun èn tilskuer kunne se om gangen.
Brødrene Lumière projiserte levende bilder for betalende, desember 1885 i Paris. Regnes som fødselsåret for film. De hadde lettere utstyr til å utføre filmningen. Ikke avhengig av elektrisitet. Lumières filmer var veldig enkle. Flere og flere kom for å se filmene på kino. Spesielt populært blant arbeiderne. Kino var lett hverdagsunderholdning. Frankriket dominerte først filmindustrien. Etterfulgt av Nordisk Film. Japan kom også med. Etter hvert ble Hollywood den store arena for filmproduksjon. Det var lett å vise stumfilm siden de ikke snakket noe språk der. The Jazz Singer fra 1927 var verdens første helaftens lydfilm.

2. Hvilket land dominerte filmindustrien i begynnelsen?
Frankrike.

3. På hvilke måter representerte plateindustrien et brudd med tidligere musikktradisjoner?
Musikk nådde større publikum. Var ikke bare konserter man kunne høre musikk på lenger. Gode musikere fikk større publikum og ble kjente. Nå kunne all musikk bevares for ettertiden. Musikk ble en vare som ble solgt på markedet. Man kunne fylle opp sin egen platesamling med musikken man likte.

4. Hva er hovedforskjellen på amerikansk og europeisk kringkasting?
I USA kunne flere etablere radioselskaper. Mens BBC opprettet kringkasting som ble vanlig i andre europeiske land, for oss er NRK sitt monopol kjent.

5. Hvilke konsekvenser fikk andre verdenskrig for mediene?
Det ble opprettet propaganda. Nazismen, kommunismen og fascismen brukte mediene flittig til å skrive om sannheter og sende ut løgnaktig informasjon til landets beboere for å styrke sine posisjoner.

6. Hva er massemedier?
Kjent er at det er en sender og flere mottakere

7. Hva er allmennkringkasting?
Det skal være et bredt medietilbud. De skal ha innslag av noe alle kan interessere seg for.

prezi kapittel 3

Kap 3 Hvordan bli en god mediestrateg on Prezi

stikkord(-setninger) Kap. 5: IKT og demokrati

Kap. 5: IKT og demokrati

Internett ble dannet i 1990 årene. IKT og internett blir bare større og større, og utvikler seg fort, og vil det til slutt styre samfunnet vi lever i?

Vil data, teknologi og internett gi mer makt til vanlige mennesker? Vi har jo sett at store bloggere får hørt sin mening, og mange av deres innlegg blir lest av mange flere artikler i enkelte aviser.

Hva er IKT og hva er demokrati?

IKT står for informasjons og kommunikasjosteknologi (internett og mobiltelefon: kanaler for personlig/massekommunikasjon

Det er det norske folk som bestemmer hvem som skal styre norge, derfor har vi et folkestyre. Det er viktig for demokrati med offentlig debatt, der alle kan delta. Internett er en viktig kanal for dette à alle kan komme til ordet

Farvel til portvaktene
portvakter siler ut stoffer i medier som radio, tv og blader, og bestemmer vinkling og det som kommer på trykk. Alle kan være portvakt på internett. Man kan si det man vil på sin egen blogg, et diskusjons forum osv. Blogg innlegg blir ofte sett av journalister, som bringer det ut til større publikum.

Offentlig debatt – diskusjon eller kamp?
Viktig for demokrati – ytringsfrihet kommer til syne, Flere på internett kommer til orde, men hva er da en god debatt?

Debatter i media er preget av polarisering: partene spisse argumentene sine og kjører dem ut med størst mulig tungde. Hensikt er å vinne diskusjon. Da kommer forskjeller og motsetninger i fokus. Partene kommer lenger fra hverandre, og studio blir en kamparena. Kan polarisering føre til motsetninger som ikke behøver å være der?

Internett kan utvikle seg til å bli arena for bra debattering, eller blir det polarisering.

I lille Bologna i Italia får alle gratis internett for at kommunen gir ut så god informasjon her. Her kan innbyggere diskutere og si sin mening. Hensikten er å styrke nærdemokratiet.

IKT for alle?
Man tror at etter hvert så kan man stemme via nternett, flere og flere offentlige organisasjoner legger ut informasjon via internett. Man må da ha internett for å få tilgang til denne type informasjon.

Digitale skiller
Ikke alle klarer å benytte seg av mulighetene på internett. Man snakker om sosiale skiller. Men de som kan IKT får den meste informasjonen, og kan da lage seg meninger om flere ting, eng de som ikke kan IKT. Fremvekst av IKT, gjør at vi får digitale skiller.

Adgang til Internett
Det er et skille mellom de som har internett og de som ikke har det. Det koster penger med tilgang til nett. Og det krever kunnskap å håndtere datateknologien. I Norge lærer vi å håndtere data i skole, fordi internett og data er fremtiden.

I andre land er det store forskjeller i befolkningen, og det er store forskjeller mellom land. I mange land er det ikke datateknologien man skriker etter å kunne, men vanlige ting som rent vann er jo et langt større problem.

Det blir digitale skiller mellom fattige og rike land, og dette forsterker de sosiale og økonomiske forskjelle som allerede er der. Det er mange utdanninger og jobber som er knyttet opp mot IKT, derfor blir store deler av befolkningen hengende bak denne fremdriften

Hvem lager nettsider
Det er store forskjeller på folks evne til å lage nettsider og blogger, og det er ikke mange som vet hvordan man ska søke etter den riktige informasjonen. Det skal vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge.

Være kritisk
Skolen må lære elevene å skille nettsider, noen kan man stole på, andre ikke. Det er lurt å sjekke hvem som er administrator osv på disse nettstedene. Om avsender vil selge noe, bør man være ekstra skeptisk.

Hva jeg kan om dette emnet:
Man har jo lært om mye av dette politiske stoffet i sosiologi og politikk fagene fra før. Vi lærte i fjor om disse ”mediaskillene” som blir skapt. Man vet at det er veldig lett for viktige organisasjoner å legge ut informasjon på nettet, enn å få sidestoff i aviser hele tiden.

oppgaver fra tirsdag 21.9 (jeg var syk denne dagen)

1. Hva betyr PR og hva gjør et PR-byrå?

PR betyr public relations (relasjoner med allmennheten) og jobber for å fremme informasjon på en god måte.

2. Hva er kampanjejournalistikk?
Kampanjejournalistikk er når det er aktører som ønsker å påvirke for eksempel politiskere, kan bruke mediene for å få frem meningene sine. Dette fører til at journalister ikke er så objektive i en sak, som de skulle vært.

3. Propaganda nevnes ofte i sammenheng med 2. verdenskrig, men det forekommer også i verden i dag. Nevn eksempler på propaganda i dagens samfunn.
Rocky filmene, kampen mot øst og vest. Det spilles inn serier i USA, der noen som spiller ”eldre” rolle snakker om fronten i Vietnamkrigen osv, og at de skulle vunnet. En serie som dette er: ”That seventees show”. Dette viser at USA ennda ikke har gitt slipp på tapet i Vietnamkrigen. Mange synes at de store norske kanalene Tv2 og NRK ligger på forskjellige sider av de politiske partier. Tv2 er mer FrP og NRK er mer til venstre siden. Kan det ha med at NRK er statseid og at det er de som ligger til venstre som er i regjering?

4. Hva er forskjellene på en journalist og en informasjonsmedarbeider?

En informasjonsarbeider, skal tilrettelegge informasjon, og en journalist skal være kritisk til den informasjonen informasjonsarbeideren legger frem.

5. Har vi lobbyister i Norge? Finn eksempler.
Ja, det er jo PR ansatte som henger i ganger der politiske personer har hatt møter, noen lobbyister kan sitte i publikum på en direkte sendt debatt på tv.

6. Hva ligger i begrepet ”embedded journalist”?

Ressurssterke kilder kan invitere med seg journalister på turer der de kan få se og observere med egne øyne. Slike situasjoner er naturligvis nøye tilrettelagt, som under Den andre golfkrigen, der den amerikanske hæren hadde med seg såkalt ”embedded journalists”.

oppgaver til fredagstimen 17.9

1. Hva er forskjellen å informasjon og propaganda?

Informasjon er en nøytral form, mens propaganda er informasjon som tjener organisasjonen, det kan tjenes på positive og negativ måte. Propaganda kan bidra til at folk får vite om organisasjonen, selv om de ikke skal bruke den akkurat nå.

2. Nevn eksempler på metoder som brukes på å fremme en sak

Man kan vri informasjonen til en ensidig side av saken, som tjener en organisasjon, eller en viktig sak.
Man kan bruke lobbyvirksomhet for å påvirke de som styrer landet, eller har innflytelse i politikken.

3. Hva menes med at mediene er både aktører og budbringere?

Mediene er med på å fremme saker. Organisasjoner kan for eksempel ta dem med på turer og omvisninger å fortelle dem sider av sin sak. Eks. en idrettshall kan være i dårlig stand, og en vaktmester tar en journalist med seg for å vise den forfallende bygningen, da kan journalisten bidra til at det blir forvaltet penger til ombygging av ny hall fra kommunebudsjettet, og andre viktige saker som trenger penger blir det satt mindre søkelys over.

4. Hva menes med kildemakt?

Mange av de opplysningene og vurderingene som kommer fram i mediene, er skapt av kildene selv, og ikke av uavhengige journalister. Når noen ber journalister med på omvisninger, så kan de tilslutt ha slik god fremføring, at det er dem som har lagt hele avisartikkelen, som fremmer deres sak fordi journalisten skriver om den. Dette tjener journalisten på fordi avisen dens er den første ute med saken, og organisasjonen som får et oppslag i en avis.

5. Hva menes med sosial ansvarlighet?

Man skal ha et samfunnsansvar. Når man importerer kaffe skal man betale ordentlig for det, så ikke arbeiderne ikke får nok lønn, man skal passe på at varene som er blitt laget, er blitt laget under lovlige omstendigheter.

6. Hva er lobbyvirksomhet?

Det er som regel mennesker som er flinke til å påvirke. De som driver lobbyvirksomheter jobber som regel for et PR-byrå som får betalt av en organisasjon til å påvirke de med politisk innflytelse. De driver lobbyvirksomhet så man skal bli kjent med saker, som man ellers ikke får høre om. Det som er bra med lobbyvirksomhet er at alle organisasjoner, store og små får komme til, men her er det også organisasjonene med størtst økonomi som hyrer de som er best på lobbyvirksomhet.

hadde gjort oppgavene, glemte at jeg skulle publisere dem