Filmanalyse av ondskapen

Filmanalyse av Ondskapen
Ondskapen er en svensk film som er lagt til på 50-tallet, men produsert i 2003. Filmen åpner med at en familie sitter ved middagsbordet. Der sitter Erik Ponti som er antagonisten i filmen sammen med sin mor og stefar. Stemningen virker ganske så rolig men er anspent. Man kan føle at forholdene i familiene er ikke så gode og kjære. Hovedkarakteren er den nevnte Erik Ponti. Erik er en gutt i tenårene som bruker tiden sin på å slå til andre, å gjøre opprør, og han er vel en person man vil oppfatte som rebelsk. Rektoren på skolen kaller han for ondskapen, og han blir kastet ut av skolen. Han får en sjanse til, og det er å dra til internatskolen Stjärnsberg, hvor han har nødt til å få fullført skolen, ellers kommer han ikke inn på gymnaset.

På Stjärnsberg møter Erik klassekameraten Pierre, de bor på samme rom, og innleder et veldig godt vennskap i løpet av kort tid. Pierre er skoleflink og lærer Erik matte, Han gir også Erik en innføring i hvordan det merkelige skolesystemet på Stjärnsberg. På skolen er guttene delt inn i status. 4.klassingene har lov til å herse så mye de vil med elevene i de yngre klassene. Pierre forteller at hans plan mot å komme seg gjennom året er egentlig å bare ligge lavt, og ikke utmerke seg. 4.klassingene gir straff mot de yngre. De har lov til å slå dem i hodet med kniv, tvinge dem til å stå inntil veggen i kantina, og alt dette foran de andre elevenes øyner. Om de nekter straff, må de møte i rådet der det sitter 4.klassinger som gir dem passende straff for deres oppførsel.

Erik vet at hans eneste sjanse til å komme videre på skole er å få fullført dette skoleåret. Han prøver å ligge lavt, men det ser ut til at 4.klassingene har en spesiell interesse for han. To fjerdeklassinger som er sentrale i filmen er elevrådsmann Otto Silverhielm og hans ”partner in crime” Gustaf Dahlèn. Det er dem vi oppfatter som de mest sentrale protagonistene i filmen. Lærerne vet at denne trakasseringen av de yngre elevene foregår, men det er ikke mye de griper inn og de overser mye. Det er lagt opp til at de yngre ikke skal vise motstand mot 4.klassingene, men Erik Ponti med sin bakgrunn som rebelsk klarere ikke å dy seg. Han snakker stygt i kantina, nekter å få straff, omgår med kantinedamer, og røyker i skogen. Ting blir ikke bedre når Erik vinner mesterskapet i svømming. Ettersom Erik gjør motstand får han arrest i mange helger, så han ikke har sjanse til å dra hjem.

Scenene i filmen foregår i hovedsak på Stjärnsberg. Handlingen foregår på rommet til Erik og Pierre, der de har samtalene sine og gjør skolearbeid. Alle elevene spiser i kantina, der kan elevene få et slag i hodet med kniv, eller må stå inntil veggen resten av måltidet. Elevene må gjøre dette alene når alle de andre elevene ser på. Når noen av elevene har gjort en alvorlig motstand som 4.klassinger utfordrer de eleven til å møte i firkanten som betyr at èn yngre elev skal sloss mot to 4.klassinger til de faller på bakken, må krype ut av firkantene og be om nåde. Om man ikke møter opp, får man kallenavnet Rotta, resten av året, noe som Erik fikk oppleve. Handlingene foregår noen ganger i klasserommene. Det er en lærer som man kan oppleve som ganske rasistisk. Han snakker om krigen de vi kan tydelig skjønne hans syn på tyskerne, og det på en positiv måte. I en scene trekker denne læreren opp Pierre og forklarer foran hele klassen hvilke feil utsendemessing han har i forhold til den ariske rasen.

Tempoet i filmen er relativt normal. I de mange små klimaksene i filmen som dreier seg om slåsskamper osv. er tempoet og klippingen noe raskere. Når Erik Ponti møter den finnske servitrisen han er forelsket i går tempoet noe saktere. Musikken som blir brukt i filmen er fra 50-tallet, der Elvis Prestley blir ganske godt gjenkjent. Det er også noe klassisk pianospilling. Det er brukt godt med lydeffekter. Siden det slåss mye i filmen er det brukt slag-effekter og sparke-effekter veldig hyppig. Disse effektene er til de grader kraftige i forhold til hva de ville hørt ut som i virkeligheten. Fargene i filmen er veldig duse, som viser til at auraen på skolen ikke er så god. I rommet til Erik og Pierre, og i møtene med den finnske servitrisen Maja, er det noe kraftigere farger som viser til følelser og humøret til personene som er i scenen i øyeblikket. Bildeutsnittene er ganske normal. Det er som regel halvnært under samtaler med få personer, utsnittet er total når det filmes over kantina, i klasserommene og under slåsskampene hvor flere personer er tilstedet. Når Erik og Maja har sin affære er bildeutsnittet ganske nært, for å gi seerne at det er en nærhetsfølelse mellom dem. Kamerabevegelsene som blir brukt i filmen er ofte kjøring og pan.

Ondskapen er formet etter Hollywood-modellen. Der Erik møter sin komplikasjon ganske tidlig i filmen. Han møter komplikasjonen når han får beskjed om at han må bli overført til en annen skole, og dette blir hans siste sjanse til å stå dette året, vist ikke kommer han ikke inn på gymnaset. Filmen har flere små klimakser, som regel ved slåsskampene. Handlingen bygger seg opp til den store klimaksen fra da Erik kommer til Stjärnsberg. Vi vet at han kan sloss, men han gjør det ikke fordi han har som mål å fullføre skolen. Men Erik må tåle mer og mer ondskap fra de eldste elevene etter hvert som han beviser for de andre elevene at han egentlig er et talent i mye, og 4.klassingene føler at de blir provosert av Erik. Da Pierre valgte å forlate skolen, vil Erik ta et oppgjør mot 4.klassingene, og utfordrer dem til slåsskamp i firkanten, der de får som fortjent av han. Men 4.klassingene er ikke helt ferdige med han. Otto har razzia på rommet til Erik og finnet et brev som han har fått av Maja, servitrisen, der hun forteller Erik om at det ikke kommer til å bli noe følger av deres affære. Otto finner dette ganske interessant og når rektor får vite om sakene blir Erik utvist fra Stjärnsberg.

Det vi kan lære om filmen er at det til slutt er det rettferdigheten som rår. Erik møtte urettferdighet på både skole og hjemme der han ble utsatt for vold av stefaren. Erik ble egentlig utvist fra skolen da Otto Silverhielm finner et brev fra Maja der han skjønner at Erik har omgått med servitrisen. Men Erik kontakter sin advokat, som truer rektoren med at Eriks historie på skolen om all trakassering, urettferdighet og mishandling skal komme ut i en av Sveriges største avis. Rektor vil ikke at Stjärnsbergs gode rykte skal bli ødelagt, så han må godta at Erik får lov til og fortsette skoleåret. Advokater er jo symboler på rettferdighet. De kjemper for klientenes rettferdighet. Erik vil også bli advokat, og han får en bok av Sveriges Lover av Pierre. Under Eriks arrester leser han boka Tusen og en natt, der Aladdin og lampen er en sentral og kjent historie. I historien kjemper Aladdin om å få rettferdighet selv om han ikke er en av de høyeste på den sosiale rangstigen. Et annet tegn på rettferdighet er når Pierre snakker om Gandhi, som befridde India fra England uten å ty til vold.

Det siste vi ser i filmen er Erik som sykler mot lyset. Dette er en stemning som har blitt brukt i mange sluttscener i filmer, og symboliserer at det er noe positivt i vente. I denne sammenhengen vil jeg nok tro at Erik har en ganske lys fremtid i møte.

Karina Kaspersen