prezi kapittel 3

Kap 3 Hvordan bli en god mediestrateg on Prezi

stikkord(-setninger) Kap. 5: IKT og demokrati

Kap. 5: IKT og demokrati

Internett ble dannet i 1990 årene. IKT og internett blir bare større og større, og utvikler seg fort, og vil det til slutt styre samfunnet vi lever i?

Vil data, teknologi og internett gi mer makt til vanlige mennesker? Vi har jo sett at store bloggere får hørt sin mening, og mange av deres innlegg blir lest av mange flere artikler i enkelte aviser.

Hva er IKT og hva er demokrati?

IKT står for informasjons og kommunikasjosteknologi (internett og mobiltelefon: kanaler for personlig/massekommunikasjon

Det er det norske folk som bestemmer hvem som skal styre norge, derfor har vi et folkestyre. Det er viktig for demokrati med offentlig debatt, der alle kan delta. Internett er en viktig kanal for dette à alle kan komme til ordet

Farvel til portvaktene
portvakter siler ut stoffer i medier som radio, tv og blader, og bestemmer vinkling og det som kommer på trykk. Alle kan være portvakt på internett. Man kan si det man vil på sin egen blogg, et diskusjons forum osv. Blogg innlegg blir ofte sett av journalister, som bringer det ut til større publikum.

Offentlig debatt – diskusjon eller kamp?
Viktig for demokrati – ytringsfrihet kommer til syne, Flere på internett kommer til orde, men hva er da en god debatt?

Debatter i media er preget av polarisering: partene spisse argumentene sine og kjører dem ut med størst mulig tungde. Hensikt er å vinne diskusjon. Da kommer forskjeller og motsetninger i fokus. Partene kommer lenger fra hverandre, og studio blir en kamparena. Kan polarisering føre til motsetninger som ikke behøver å være der?

Internett kan utvikle seg til å bli arena for bra debattering, eller blir det polarisering.

I lille Bologna i Italia får alle gratis internett for at kommunen gir ut så god informasjon her. Her kan innbyggere diskutere og si sin mening. Hensikten er å styrke nærdemokratiet.

IKT for alle?
Man tror at etter hvert så kan man stemme via nternett, flere og flere offentlige organisasjoner legger ut informasjon via internett. Man må da ha internett for å få tilgang til denne type informasjon.

Digitale skiller
Ikke alle klarer å benytte seg av mulighetene på internett. Man snakker om sosiale skiller. Men de som kan IKT får den meste informasjonen, og kan da lage seg meninger om flere ting, eng de som ikke kan IKT. Fremvekst av IKT, gjør at vi får digitale skiller.

Adgang til Internett
Det er et skille mellom de som har internett og de som ikke har det. Det koster penger med tilgang til nett. Og det krever kunnskap å håndtere datateknologien. I Norge lærer vi å håndtere data i skole, fordi internett og data er fremtiden.

I andre land er det store forskjeller i befolkningen, og det er store forskjeller mellom land. I mange land er det ikke datateknologien man skriker etter å kunne, men vanlige ting som rent vann er jo et langt større problem.

Det blir digitale skiller mellom fattige og rike land, og dette forsterker de sosiale og økonomiske forskjelle som allerede er der. Det er mange utdanninger og jobber som er knyttet opp mot IKT, derfor blir store deler av befolkningen hengende bak denne fremdriften

Hvem lager nettsider
Det er store forskjeller på folks evne til å lage nettsider og blogger, og det er ikke mange som vet hvordan man ska søke etter den riktige informasjonen. Det skal vise seg om skolens satsing på IKT vil føre til en utvisking av digitale skiller mellom folk i Norge.

Være kritisk
Skolen må lære elevene å skille nettsider, noen kan man stole på, andre ikke. Det er lurt å sjekke hvem som er administrator osv på disse nettstedene. Om avsender vil selge noe, bør man være ekstra skeptisk.

Hva jeg kan om dette emnet:
Man har jo lært om mye av dette politiske stoffet i sosiologi og politikk fagene fra før. Vi lærte i fjor om disse ”mediaskillene” som blir skapt. Man vet at det er veldig lett for viktige organisasjoner å legge ut informasjon på nettet, enn å få sidestoff i aviser hele tiden.

oppgaver fra tirsdag 21.9 (jeg var syk denne dagen)

1. Hva betyr PR og hva gjør et PR-byrå?

PR betyr public relations (relasjoner med allmennheten) og jobber for å fremme informasjon på en god måte.

2. Hva er kampanjejournalistikk?
Kampanjejournalistikk er når det er aktører som ønsker å påvirke for eksempel politiskere, kan bruke mediene for å få frem meningene sine. Dette fører til at journalister ikke er så objektive i en sak, som de skulle vært.

3. Propaganda nevnes ofte i sammenheng med 2. verdenskrig, men det forekommer også i verden i dag. Nevn eksempler på propaganda i dagens samfunn.
Rocky filmene, kampen mot øst og vest. Det spilles inn serier i USA, der noen som spiller ”eldre” rolle snakker om fronten i Vietnamkrigen osv, og at de skulle vunnet. En serie som dette er: ”That seventees show”. Dette viser at USA ennda ikke har gitt slipp på tapet i Vietnamkrigen. Mange synes at de store norske kanalene Tv2 og NRK ligger på forskjellige sider av de politiske partier. Tv2 er mer FrP og NRK er mer til venstre siden. Kan det ha med at NRK er statseid og at det er de som ligger til venstre som er i regjering?

4. Hva er forskjellene på en journalist og en informasjonsmedarbeider?

En informasjonsarbeider, skal tilrettelegge informasjon, og en journalist skal være kritisk til den informasjonen informasjonsarbeideren legger frem.

5. Har vi lobbyister i Norge? Finn eksempler.
Ja, det er jo PR ansatte som henger i ganger der politiske personer har hatt møter, noen lobbyister kan sitte i publikum på en direkte sendt debatt på tv.

6. Hva ligger i begrepet ”embedded journalist”?

Ressurssterke kilder kan invitere med seg journalister på turer der de kan få se og observere med egne øyne. Slike situasjoner er naturligvis nøye tilrettelagt, som under Den andre golfkrigen, der den amerikanske hæren hadde med seg såkalt ”embedded journalists”.

oppgaver til fredagstimen 17.9

1. Hva er forskjellen å informasjon og propaganda?

Informasjon er en nøytral form, mens propaganda er informasjon som tjener organisasjonen, det kan tjenes på positive og negativ måte. Propaganda kan bidra til at folk får vite om organisasjonen, selv om de ikke skal bruke den akkurat nå.

2. Nevn eksempler på metoder som brukes på å fremme en sak

Man kan vri informasjonen til en ensidig side av saken, som tjener en organisasjon, eller en viktig sak.
Man kan bruke lobbyvirksomhet for å påvirke de som styrer landet, eller har innflytelse i politikken.

3. Hva menes med at mediene er både aktører og budbringere?

Mediene er med på å fremme saker. Organisasjoner kan for eksempel ta dem med på turer og omvisninger å fortelle dem sider av sin sak. Eks. en idrettshall kan være i dårlig stand, og en vaktmester tar en journalist med seg for å vise den forfallende bygningen, da kan journalisten bidra til at det blir forvaltet penger til ombygging av ny hall fra kommunebudsjettet, og andre viktige saker som trenger penger blir det satt mindre søkelys over.

4. Hva menes med kildemakt?

Mange av de opplysningene og vurderingene som kommer fram i mediene, er skapt av kildene selv, og ikke av uavhengige journalister. Når noen ber journalister med på omvisninger, så kan de tilslutt ha slik god fremføring, at det er dem som har lagt hele avisartikkelen, som fremmer deres sak fordi journalisten skriver om den. Dette tjener journalisten på fordi avisen dens er den første ute med saken, og organisasjonen som får et oppslag i en avis.

5. Hva menes med sosial ansvarlighet?

Man skal ha et samfunnsansvar. Når man importerer kaffe skal man betale ordentlig for det, så ikke arbeiderne ikke får nok lønn, man skal passe på at varene som er blitt laget, er blitt laget under lovlige omstendigheter.

6. Hva er lobbyvirksomhet?

Det er som regel mennesker som er flinke til å påvirke. De som driver lobbyvirksomheter jobber som regel for et PR-byrå som får betalt av en organisasjon til å påvirke de med politisk innflytelse. De driver lobbyvirksomhet så man skal bli kjent med saker, som man ellers ikke får høre om. Det som er bra med lobbyvirksomhet er at alle organisasjoner, store og små får komme til, men her er det også organisasjonene med størtst økonomi som hyrer de som er best på lobbyvirksomhet.

hadde gjort oppgavene, glemte at jeg skulle publisere dem

PR og reklame

Finn ut hvilke følelser reklameskaperne spiller på hos publikum. Hvorfor tror du de spiller på nettopp disse følelsene for å selge dette produktet? Virker det?
Man er så glad man har vunnet, at man vil høre det flere ganger fordi det er en bra følelse man får. Publikum vil da tippe på lotto og vinne penger for å høre den gode stemmen til dama i Norsk tipping på Hamar de også.

Velg deg ut et politisk parti. Hvordan ville reklamefilmen for dette partiet sett ut? Skriv ned en liten plan på hvordan du ville utformet denne reklamen. Få med hvilke følelser du ville spilt på for å fange publikums oppmerksomhet
Høyre:
En reklamefilm som viser hvordan Norge er før og etter at de har dannet regjering. Før ble man tatt hånd om av regjeringen, og høye skatter og avgifter gjorde at man ikke hadde mye til overs til å spare og å satse på noe man brenner for.
Reklamen: en jente som har studert økonomi og næring, jobber på en middels bra bedrift. Hun ønsker å satse og å åpne flere bedrifter i sitt eget navn. Hun har alle planene klare, men norske skatter og tollavgifter osv stanser hennes mulighet for å få opparbeidet seg en startkapital.
Etter at høyre har dannet en regjering, har de senket skatter og avgifter i Norge og de har lagt mer rom for folk som vil satse. Hun er nå i gang med starten på å åpne sitt første Hotell.
Følelsen jeg ville spilt på er det at i et land som styres av høyre politikk er den enkelte mer fri og har rom for å danne sin egen "lykke".

Finn ut hvilke følelser reklameskaperne spiller på hos publikum. Hvorfor tror du de spiller på nettopp disse følelsene for å selge dette produktet? Virker det?
Man er så glad man har vunnet, at man vil høre det flere ganger fordi det er en bra følelse man får. Publikum vil da tippe på lotto og vinne penger for å høre den gode stemmen til dama i Norsk tipping på Hamar de også.

Velg deg ut et politisk parti. Hvordan ville reklamefilmen for dette partiet sett ut? Skriv ned en liten plan på hvordan du ville utformet denne reklamen. Få med hvilke følelser du ville spilt på for å fange publikums oppmerksomhet

Høyre:

En reklamefilm som viser hvordan Norge er før og etter at de har dannet regjering. Før ble man tatt hånd om av regjeringen, og høye skatter og avgifter gjorde at man ikke hadde mye til overs i

repitisjonsoppgaver til mediemøter del 2

Oppgave 1

Hva er sammensatte tekster?

En sammensatt tekst er noe som er sammensatt av flere medieuttrykk som for eksempel lyd og bilde, eller bilde og tekst som i en avisartikkel.

Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster.

Eksempler på sammensatte tekster er en avisartikkel, film, nettside er alle sammensatte tekster.
Ikke sammensatte tekster kan være en sms uten smiley, bare et bilde uten skrift elle noen flere medieuttrykk.

Oppgave 2

Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.

Det gjør det lettere for å publisere bilde og tekst på internett. Man leser aviser på nettet som er opplagt sammensatte tekster. Før var avisene ikke sammensatte tekster fordi det var vanskelig presse tekst sammen med bilder.

Oppgave 3

a. Forklar konvergens

Samling, flere medier blir til ett. For eksempel er mobiltelefonen nå sammensatt av: ”skrivemaskin, fotoapparat, cd-spiller, og internett”

b. Forklar divergens
spredning, noe sprer seg eller går i fra.

c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?
Før så måtte man spre forskjellige medier og uttrykksformer som før var skilt, nå kan bli smeltet sammen i nymoderne teknologi. Men den økte spesialiseringen innenfor teknologien gjør også at vi får divergens.

Oppgave 4

Forklar kort levende bildes historie

Man kan si at tegneserier er å prøve å få noe til å vise seg som en dynamisk prosess. Men rørelse i bilde ble først realisert i slutten av 1800-tallet, etter at fotografiet ble lansert. Fotografen Eadweard Muybridge er den levende bildes far. Han var opptatt av rørelse i fotografier. Fotografiet ble brukt til å utvide de visuelle evnene våre. Muybridge med bidraged zoopraxiskopet lykkes med å framstille naturlig rørelse som var basert på serier av fotografier. Men det var brødrene Lumière som gjorde levende bilde til et utbredt fenomen. De konstruerte et apparat som tok opp og viste fram filmsekvenser ved hjelp av prijeksjon. Dette apparatet var filmkamera og framviser samtidig. Thomas Alva Edison fant opp kinetoskopet. Han opprettet standarden med 35 mm-film, som ennda blir brukt.

Mobiltelefon fra bare sms tekster og vanlig telefonsamtaler til sms til mms med bilder og smily. Telefonsamtaler med direkte video. Før så kunne ikke materialene som kunne få til å lage levende bilde jobbe sammen.

Oppgave 5

Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:

· Hvilke typer informasjon får du på siden?
Bare med internettadressen så kan jeg med en gang se at dette er en nettbutikk. På siden reklameres det med produkter som de selger.

· Hvordan reklameres det for produktene?
De reklameres på forsiden og i de forskjellige kategoriene på menyen.

· Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?
Nettsiden tilbyr deg lave priser, om du deltar på auksjonene til produkter du ønsker deg. Om du tilbyr høyest pris på produktet innen auksjonstiden får du det til den prisen du legger inn. Dette kan man noen ganger tjene stort på.

· Hvordan navigerer du fra side til side?
Som på mange andre internett sider har også denne en meny til venstre hvor du navigerer deg til kundeinformasjon til alle de forskjellige kategoriene til produktene.

· Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?
Om jeg vil ha tak i informasjon om selve netthandelen.no må du trykke på to tastetrykk; Servicesenter > Informasjon om selskapet

repitisjonsoppgaver til mediemøter del 2

Oppgave 1

Hva er sammensatte tekster?

En sammensatt tekst er noe som er sammensatt av flere medieuttrykk som for eksempel lyd og bilde, eller bilde og tekst som i en avisartikkel.

Gi eksempler på sammensatte tekster og ikke sammensatte tekster.

Eksempler på sammensatte tekster er en avisartikkel, film, nettside er alle sammensatte tekster.
Ikke sammensatte tekster kan være en sms uten smiley, bare et bilde uten skrift elle noen flere medieuttrykk.

Oppgave 2

Hvordan har den teknologiske utviklingen påvirket sammensatte tekster/ikke sammensatte tekster? Gi eksempler.

Det gjør det lettere for å publisere bilde og tekst på internett. Man leser aviser på nettet som er opplagt sammensatte tekster. Før var avisene ikke sammensatte tekster fordi det var vanskelig presse tekst sammen med bilder.

Oppgave 3

a. Forklar konvergens

Samling, flere medier blir til ett. For eksempel er mobiltelefonen nå sammensatt av: ”skrivemaskin, fotoapparat, cd-spiller, og internett”

b. Forklar divergens
spredning, noe sprer seg eller går i fra.

c. Hvordan vil du bruke disse uttrykkene i en forklaring om medieutviklingen i Norge?
Før så måtte man spre forskjellige medier og uttrykksformer som før var skilt, nå kan bli smeltet sammen i nymoderne teknologi. Men den økte spesialiseringen innenfor teknologien gjør også at vi får divergens.

Oppgave 4

Forklar kort levende bildes historie

Man kan si at tegneserier er å prøve å få noe til å vise seg som en dynamisk prosess. Men rørelse i bilde ble først realisert i slutten av 1800-tallet, etter at fotografiet ble lansert. Fotografen Eadweard Muybridge er den levende bildes far. Han var opptatt av rørelse i fotografier. Fotografiet ble brukt til å utvide de visuelle evnene våre. Muybridge med bidraged zoopraxiskopet lykkes med å framstille naturlig rørelse som var basert på serier av fotografier. Men det var brødrene Lumière som gjorde levende bilde til et utbredt fenomen. De konstruerte et apparat som tok opp og viste fram filmsekvenser ved hjelp av prijeksjon. Dette apparatet var filmkamera og framviser samtidig. Thomas Alva Edison fant opp kinetoskopet. Han opprettet standarden med 35 mm-film, som ennda blir brukt.

Mobiltelefon fra bare sms tekster og vanlig telefonsamtaler til sms til mms med bilder og smily. Telefonsamtaler med direkte video. Før så kunne ikke materialene som kunne få til å lage levende bilde jobbe sammen.

Oppgave 5

Vi har snakket litt om arkitekturen til internett. Vi har også sett på arkitekturen på enkelte nettsider. Finn frem www.netthandelen.no og svar på følgende spørsmål:

· Hvilke typer informasjon får du på siden?
Bare med internettadressen så kan jeg med en gang se at dette er en nettbutikk. På siden reklameres det med produkter som de selger.

· Hvordan reklameres det for produktene?
De reklameres på forsiden og i de forskjellige kategoriene på menyen.

· Hvilke tjenester tilbyr nettsiden deg?
Nettsiden tilbyr deg lave priser, om du deltar på auksjonene til produkter du ønsker deg. Om du tilbyr høyest pris på produktet innen auksjonstiden får du det til den prisen du legger inn. Dette kan man noen ganger tjene stort på.

· Hvordan navigerer du fra side til side?
Som på mange andre internett sider har også denne en meny til venstre hvor du navigerer deg til kundeinformasjon til alle de forskjellige kategoriene til produktene.

· Hvor mange tastetrykk må du bruke å finne den informasjonen du er på jakt etter?
Om jeg vil ha tak i informasjon om selve netthandelen.no må du trykke på to tastetrykk; Servicesenter > Informasjon om selskapet

Oppgaver til tema 5

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?
Media er en viktig faktor i hverdagen vår. Vi er avhengig av å få informasjon. Mediene har stor betydning for samfunnsutviklingen

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
Det er hvilke faktorer som spiller inn på hvilke medier du bruker. Det kan være kjønn, alder, utdannelse, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet. Altså det du er spiller inn på hvilke medier du tar i bruk. Bestemmer hvilke medier og innhold vi søker etter.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
Internett og radio

b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
Etter statistikken for 2005 på side 225 bruker Ola Nordmann fjernsyn og avis mest i sin hverdag.

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norsk Gallup, Markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?
jeg gjetter Internett

b) Hvilke medier bruker gutter mest?
jeg gjetter Internett

c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
jeg gjetter Reality

d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
jeg gjetter Humor

e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
Agder/Rogaland ser 82 prosent på fjernsyn gjennomsnitt per dag. Nord- Norge er likt med oss. Oslo/Akershus ser minst på tv prosentvis i forhold til resten av landet med78 prosent.

Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?
Massemediene er avhengig av opinionslederne for å få frem budskap. Formidlingen av budskaper skjer gjennom flere ledd.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
Vi vet hva vi er ute etter når vi velger media. Bakgrunnsvariabel mer med på at en velger det en har lyst til å lese. En ser ikke på en tv-kanal fra Afrika om man ikke interesserer seg for det.

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
Media kan publisere det de vil ha fokus på. De kan velge å ta vekk viktige detaljer som kunne fått mediebrukeren til å danne seg et annet bilde av saken. Derfor er mediene allmektige fordi de kan velge de vil at mediebrukerne skal ha fokus på.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
-

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
Stor, i begynnelsen virket det jo som om halve verdensbefolkningen skulle dø ut. Men det viste seg at det ikke er farlig og bare en liten influensa

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
At de store mediene har mindre å si, og at det er personlig kommunikasjon som teller mest. Om man er gode normsendere.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
Vi velger mediene og velger etter kulturelt ståsted. Eller bakgrunnsvariabel. Mediene er viktig fordi de påvirker på lang sikt. Om holdninger blir formidlet mange ganger over lang sikt vil det til slutt slå gjennom.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
Ja, fordi mange klarer ikke se forskjell på den virkelige og visuelle verden.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
Man kan vel gi media litt skyld, men de som har fått spiseforstyrrelser har vel ikke fått de riktige verdier og normer fra samfunnet som gjør at de kun har blitt påvirket av media og fokus på tynne modeller.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
Mediene har en rolle som den fjerde statsmakt. Det er de som styrer dagsordenen og hva politikere og oss lesere skal sette fokus på.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt
Usynlig makt som følger med dagsordenfunksjon og nyhetskriteriene. Kan ikke knytte et bestemt sted eller person til, ligger overalt. De gir oss usynlige holdninger. Som forskjell på kvinne og menn.

b) Viljesmakt
Muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i en bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling.

c) Strukturmakt
Det er eiermakt. Handler ikke om at èn person får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. For eksempel kontroll over store andeler av et publikumsmarked. De har altså fordeler.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
Man kan bruke dem gjennom hvilke saker man vil at mediebrukerne skal ha synspunkter til, eller hvilke normer og verdier man vil at sitt publikum skal ha. For eksempel om en avis er for homofili, skriver den ikke så mye negativt om homofili, og printer reportasjer og artikler og vinkler dem som har negative synspunkter om homofili til en negativ person.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon?
Som det fjerde statsmakt har media som oppgave å kontrollere de tre andre formelle maktorganene. Dette gjør de så ikke de andre tre maktene skal misbruke sin.
Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre

b) Barn

c) Samer

d) Innvandrere

Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
8 menn og 5 kvinner

b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
Finner 3 menn og 2 kvinner

c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
Om kidnapping av en kvinne. Om modeller og om kvinner som stiller sterkere på arbeidsmarkedet.

d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
olje og økonomi osv

5. Hva er synergi?
Synergi tyder medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.