Oppgaver til tema 5

Kapittel 19

1. Hva er et mediesamfunn?
Media er en viktig faktor i hverdagen vår. Vi er avhengig av å få informasjon. Mediene har stor betydning for samfunnsutviklingen

2. Hva menes med en bakgrunnsvariabel?
Det er hvilke faktorer som spiller inn på hvilke medier du bruker. Det kan være kjønn, alder, utdannelse, inntekt, arbeidssituasjon og geografisk og kulturell tilhørighet. Altså det du er spiller inn på hvilke medier du tar i bruk. Bestemmer hvilke medier og innhold vi søker etter.

3. Svar på spørsmålene om mediebruk.

a) Hvilke tre medier bruker du mest i din hverdag?
Internett og radio

b) Hvilke tre medier bruker Ola Nordmann mest i sin gjennomsnittshverdag?
Etter statistikken for 2005 på side 225 bruker Ola Nordmann fjernsyn og avis mest i sin hverdag.

4. Hvem er de fire viktigste byråene som samler statistisk data om mediebruk i Norge?
Statistisk Sentralbyrå (SSB), Norsk Gallup, Markeds- og medieinstituttet (MMI) og AC Nielsen reklamestatistikk.

5. Bruk www.ssb.no eller www.medienorge.uib.no til å finne svar på følgende spørsmål:

a) Hvilke medier bruker jenter mest?
jeg gjetter Internett

b) Hvilke medier bruker gutter mest?
jeg gjetter Internett

c) Hvilke tv-programmer velger jenter?
jeg gjetter Reality

d) Hvilke tv-programmer velger gutter?
jeg gjetter Humor

e) Ser sørlendinger mindre eller mer på fjernsyn enn mennesker i andre landsdeler? (Se om du finner tall fra Vest-Agder i forhold til for eksempel Rogaland, Finnmark osv)
Agder/Rogaland ser 82 prosent på fjernsyn gjennomsnitt per dag. Nord- Norge er likt med oss. Oslo/Akershus ser minst på tv prosentvis i forhold til resten av landet med78 prosent.

Kapittel 20

1. Hva er tostegshypotesen?
Massemediene er avhengig av opinionslederne for å få frem budskap. Formidlingen av budskaper skjer gjennom flere ledd.

2. ”Vi er bevisste mottakere av mediebudskap”. Hva menes med dette?
Vi vet hva vi er ute etter når vi velger media. Bakgrunnsvariabel mer med på at en velger det en har lyst til å lese. En ser ikke på en tv-kanal fra Afrika om man ikke interesserer seg for det.

3. Hva gikk teorien om de allmektige mediene ut på?
Media kan publisere det de vil ha fokus på. De kan velge å ta vekk viktige detaljer som kunne fått mediebrukeren til å danne seg et annet bilde av saken. Derfor er mediene allmektige fordi de kan velge de vil at mediebrukerne skal ha fokus på.

4. Er det forskjell på ”jentehumor” og ”guttehumor”? Se om du kan finne statistikk på om det er forskjell på hvilke humorprogram jenter og gutter liker.
-

5. I hvilken grad mener du frykten for svineinfluensapandemien er skapt av mediene?
Stor, i begynnelsen virket det jo som om halve verdensbefolkningen skulle dø ut. Men det viste seg at det ikke er farlig og bare en liten influensa

6. Hva går teorien om avmektige medier ut på?
At de store mediene har mindre å si, og at det er personlig kommunikasjon som teller mest. Om man er gode normsendere.

7. Hva går teorien om mektige medier ut på?
Vi velger mediene og velger etter kulturelt ståsted. Eller bakgrunnsvariabel. Mediene er viktig fordi de påvirker på lang sikt. Om holdninger blir formidlet mange ganger over lang sikt vil det til slutt slå gjennom.

8. Kan det være en sammenheng mellom vold i mediene og vold i hverdagen?
Ja, fordi mange klarer ikke se forskjell på den virkelige og visuelle verden.

9. Hvordan kan mediene påvirke vårt selvbilde? Kan man gi mediene skylden for utviklingen av spiseforstyrrelser?
Man kan vel gi media litt skyld, men de som har fått spiseforstyrrelser har vel ikke fått de riktige verdier og normer fra samfunnet som gjør at de kun har blitt påvirket av media og fokus på tynne modeller.

Kapittel 21

1. Hva menes med den fjerde statsmakt?
Mediene har en rolle som den fjerde statsmakt. Det er de som styrer dagsordenen og hva politikere og oss lesere skal sette fokus på.

2. Gjør greie for følgende begreper:

a) Definisjonsmakt
Usynlig makt som følger med dagsordenfunksjon og nyhetskriteriene. Kan ikke knytte et bestemt sted eller person til, ligger overalt. De gir oss usynlige holdninger. Som forskjell på kvinne og menn.

b) Viljesmakt
Muligheten vi har til å sette gjennom vår vilje i en bestemt sammenheng. Journalister bruker viljesmakt når de velger saker og vinkling.

c) Strukturmakt
Det er eiermakt. Handler ikke om at èn person får gjennom viljen sin, men at en overordnet struktur skaper maktforhold. For eksempel kontroll over store andeler av et publikumsmarked. De har altså fordeler.

3. Hvor kan vi bruke eller finne disse maktbegrepene i medieverden?
Man kan bruke dem gjennom hvilke saker man vil at mediebrukerne skal ha synspunkter til, eller hvilke normer og verdier man vil at sitt publikum skal ha. For eksempel om en avis er for homofili, skriver den ikke så mye negativt om homofili, og printer reportasjer og artikler og vinkler dem som har negative synspunkter om homofili til en negativ person.

4. Mener du at mediene har en vaktbikkjefunksjon?
Som det fjerde statsmakt har media som oppgave å kontrollere de tre andre formelle maktorganene. Dette gjør de så ikke de andre tre maktene skal misbruke sin.
Hvordan fungerer denne funksjonen på følgende grupper:

a) Eldre

b) Barn

c) Samer

d) Innvandrere

Velg deg en nettavis og sjekk følgende i ti saker:

a) Hvor mange kvinner og hvor mange menn uttaler seg?
8 menn og 5 kvinner

b) Hvor mange kvinner og hvor mange menn er brukt som kilder?
Finner 3 menn og 2 kvinner

c) Hva kjennetegner sakene der flest kvinner uttaler seg?
Om kidnapping av en kvinne. Om modeller og om kvinner som stiller sterkere på arbeidsmarkedet.

d) Hva kjennetegner sakene der flest menn uttaler seg?
olje og økonomi osv

5. Hva er synergi?
Synergi tyder medvirkning, samvirkning eller gjensidig forsterkning gjennom å virke samtidig.